Kategorier
Finanstips

5 tips til hvordan best rapportere SkatteFUNN årsrapport for 2015

www.skattefunn.no

Da begynner det å nærme seg årsrapportering av SkatteFUNN for de heldige bedriftene som har fått dette innvilget for 2015! Vi observerer at en rekke velger å utsette dette til siste liten, kanskje i håp om at rapporteringen blir enklere jo lengre en venter? Vi har ikke sett noen gode eksempler på at dette stemmer, så inntil videre anbefales det derfor å gjøre det litt i forkant og allerede nå i januar. Da er det mulig å optimalisere utgifter og uttelling på skattefradraget, samt spare regnskapsførerne over det ganske land for rushet rett før fristen 01.03.2016. Her er oppskriften på en vellykket rapportering, følg denne, så går dette smertefritt.

1) Samle alle bilag

Samle opp alle direktekostnader knyttet til gjennomføringen av SkatteFUNN prosjektet. Disse sorteres i hovedsak på postene «Vitenskapelig utstyr» eller «Andre kostnader». Dette tar regnskapsføreren din seg av. Regnskapsfører vil også foreta de korrekte avskrivningene og prosentvise delingen av kostnader som kun delvis er benyttet i prosjektet. Eksempelvis dersom et utsyr er benyttet kun delvis i prosjektet, og ellers til andre ting i selskapet. Når du logger det inn på rapporteringsportalen «Mitt nettsted» hos Forskningsrådet, ser du kategoriene på rapportskjemaet:

ScreenShot886Her står det hva som opprinnelig var budjsettert, dersom beløpene mellom faktisk og budsjettert er større enn 30%, bør det kommenteres i kommentarfeltet. Når det gjelder finansiering, så fylles verdiene ut her. Her skal ikke de faktiske utgiftene føres, men de beregnede verdiene føres. For eksempel, dersom bedriften har stilt med arbeidsinnsats til en verdi av 1 MNOK, så har har bedriften finansiert denne innsatsen med egne midler til en verdi av 1 MNOK. Hvordan dette regnes ut ser vi i neste avsnitt under.

 

2) Regn ut riktig egeninnsats!

Her bommer mange. Start med å laste ned SkatteFUNNs eksempel på mal for prosjektregnskap.  Her kan du føre inn timene til alle som er tilknyttet prosjektet. Husk at det er ikke de faktiske lønnskostnader som skal føres. SkatteFUNN definerer verdien av hver time som de ulike ansatte har jobbet i prosjektet til 1,2 promille av brutto årslønn. Det betyr at en ansatt som har 400.000 i brutto lønn (inkl. utbetalte feripenger i 2015), har en timeverdi på 480 kr. Dersom den ansatte har jobbet 1850 timer (maksimum for SkatteFUNN), skal verdien på dette føres som 888.000 kroner. Dette er verdien, på innsatsen og dette er beløpet bedriften får 20% fradrag for. Dette er derfor beløpet som skal føres inn i SkatteFUNN. Vi ser på et eksempel fra SkatteFUNNs sider for utregning av timesats, med en årslønn på 600.000 kr:

600 000×1,2 ‰=720kr/time. (Man kan maks føre opp en timesats på 600)
Kostnadene i prosjektregnskapet blir: 600×1850=1 110 000

For mer informasjon, les gjennom forklaringen på hjemmesiden til SkatteFUNN her.

3) Optimalisèr timer

1850 timer i SkatteFUNN er det meste som kan føres. Men mange er i tvil om de kan føre et helt årsverk på SkatteFUNN, dersom den ansatte også har utført andre aktiviteter i bedriften ikke tilknyttet selve prosjektet. Dette løses enkelt dersom den ansatte har jobbet overtid. Da kan det poengteres at det er benyttet et helt årsverk tilknyttet det innvilgede SkatteFUNN prosjektet, mens resterende timeverk er medgått til øvrige driftsoppgaver utenfor prosjektet. I grunderbedrifter jobbes det stort sett alltid mer enn 1850 timer per ansatt, og disse selskapene fører nesten konsekvent fulle årsverk (1850 timer) på de fleste ansatte i SkatteFUNN.

4) RF-1053B

Dette skjemaet finnes hos Skatteetatens hjemmeside og er bare en ny og overordnet oppsummering av de samme tallene som revisor skal signere. Dette fikser regnskapsføreren din. Hvis regnskapsfører ikke kjenner til dette skjemaet, har nok vedkommende sovet i timen og de burde instrueres å lese mere av innleggene på denne bloggen. Skjemaet er på kun èn side, med to sider hjelpetekster. Hjelpetekstene er greie å se på dersom det lures på noe, men i hovedsak er skjemaet svært greit å fylle ut. De oppsummerte timene SkatteFUNNs eksempel på mal for prosjektregnskap føres her, sammen med totalkostnadene fra korrekt utregnet timeverdi og bilag. Vi minner igjen på at det er ikke bedriftens faktiske kostnader som skal føres, det er den utregnede timeverdien!

RF-1053B Skjema for SkatteFUNN fradrag
RF-1053B Skjema for SkatteFUNN fradrag er et eksempel på at det blir stadig enklere og mindre byråkratisk å rapportere og forholde seg til offentlige støtteordningene

 

5) Planlegg inneværende år (2016)

SkattFUNN har kommet med en endring som medfører at prosjekter ikke kan forlenges uten videre. Det må søkes på nytt for hvert år. Dersom dere har FoU og innovasjonsaktivitere i 2016, så planlegg det nå og begynn å se på søknaden. Dette vil muliggjøre eventuelle omstruktureringer i bedriften som kan optimalisere SkatteFUNN støtten. Et eksempel er en bedrift som baserte seg på innleide konsulenter. Ved å heller ansette kompetansen direkte i selskapet, mangedoblet de SkatteFUNN fradraget. Dette medførte at de kunne iverksette enda flere prosjekter som igjen gav dem ende mer støtte.

 

Kategorier
Ukategorisert

Regionalt ForskningsFond Midt-Norge (RFFMIDT) – Frist 15. april 2015

Innovative bedrifter i Trøndelagsregionen bør merke seg denne muligheten til å søke finansiering:

  • Åpen kvalifiseringsstøtte (målgruppe; bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige aktører i regionen).

Målet med regionale forskningsfond er å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling og mobilisere til økt FoU-innsats. Søknader som er unike for hele eller deler av Midt-Norge og er særlig relevante for regionen vil blir prioritert. Søknaden er av typen kvalifiseringsstøtte, det vil si at midlene prioriteres til potensielle prosjekter som krever avklaring og undersøkelser/forskning i forkant for å kvalifisere for å søke om hovedprosjekt. Dette er en meget god mulighet for eksempelvis å finansiere kobling med forskere ved NTNU og SINTEF med formål å undersøke muligheten for å bruke NTNUs/HiSTS/SINTEFs forskere til å løse de forskningsmessige utfordringene din bedrift trenger løst for å løfte ideen ut i markedet.

Søknadsfrist for utlysningen er 15. april 2015. Det elektroniske søknadsskjemaet (eSøknad) blir tilgjengelig den 4. mars, dvs. seks uker før søknadsfristen. Spørsmål knyttet til utlysningene kan rettes til fondets kontaktpersoner som står oppgitt på nettsidene.

http://www.regionaleforskningsfond.no/prognett-midtnorge/Forside/1253953730477

Det anbefales å abonnere på nyheter fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Det kan gjøres via linken Nyhetsbrev RFF MIDT.

Kategorier
Søknadstips

Hvordan skrive Skattefunn søknad?

Sett av 3 timer til intensivt selvstudium, så er overraskende mye gjort. For mest mulig smertefri gjennomføring av pensum, foreslår jeg følgende faglig progresjon:

Vi skal ta et skritt tilbake fra det tidligere innlegget «Slik skriver du Skattefunnsøknad» . Før du begynner å evaluere hva som er utgjør innovasjonene du skal skrive om, er det lønnsomt å forstå systemet og mekanikken bak Skattefunn. Som regel er det flere lovende ideer og teknologier bedriften kan ta tak i, men med god forståelse bak Skattefunn ordningen vil dette bidra til at du velger den retningen som gir mest uttelling. SkatteFUNN ble i følge Wikipedia etablert allerede i 2001 og har siden bestått som en fradragsordning med god suksess.

 

FORBEREDELSE INFRASTRUKTUR

  • Skaff kaffe. Anbefaler fersk kvernet kaffe fra Kaffebrenneriet eller Jacobsen & Svart. Her kan det varmt anbefales Chinga eller Mahembe. De har vist seg best på den kritiske kombinasjonen smak/koffeininnhold/arbeidslyst.
  • Kvern kaffen. Har god erfaring med Wilfas rimelige modell CGR-2, koster ca 500 kr.
  • Trakt kaffen. En god trakter er ikke å kimse av, men skal du ha mest valuta for smaksløkene dine, kjører du Aeropress. Kjøpes på E-bay til et par hundrelapper

 

STUDIEFASEN

Trekk frem minnene fra studietiden, sleng beina på bordet og iverksett lesing! Vi starter med følgende leseliste:

  1. Hvem kan få støtte og hvor mye?
    Innledende oversikt, og med eksempel på regneark hvor du kan regne ut støtten
  2. Søknadsprosessen
    Søknadsprosessen dekker hele søknadsløpet fra forberedelser av søknaden, innsending og godkjenning, til informasjon om klagemuligheter, rapportering og ferdigstilling av ditt SkatteFUNN-prosjekt.
  3. Opprett søknad
    Da er det bare å gjøre klart for utfylling. Opprett søknad og fyll inn generell bedriftsinfo og øvrig generisk info, så er du ferdig med det. Innovative bedrifter søker gjerne på flere prosjekter, da kan du kopiere tidligere søknader slik at du slipper å fylle ut all informasjonen på nytt.

 

SE OG LÆR-FASEN – Prosjekteksempler fra Skattefunn

En rekke bedrifter har fått innvilget Skattefunn og er profilerte som faktiske prosjekteksempler på hjemmesiden. Bla gjennom og klikk de eksemplene som representerer bransjen din best. Legg spesielt merket til hvordan problemstillingen er beskrevet for de enkelte case. Den er gjerne svært enkel og kort. Problemstillingen er kanskje det vanskeligste å definere kort og enkelt når slike prosjekt skal skrives.

  1. Helse: Decon X
  2. Administrasjon: Mercell
  3. CRM og sisiale medier: SocialCRM
  4. Bygg og anlegg: Miljøforbedring i sementindustrien
  5. Mat og jordbruk: Fenalår fra Sunnmøre Kjøtt
  6. Energi: Kitemill
  7. Marin og sjømat: System for avlusing av oppdrettslaks
  8. Maritim og offshore: Offshore Trawl & Supply as med supertau
  9. Metall: HR Maskin og høykapasitet kjerneboring
  10. Miljø: BIT PipeScanner 2 Lekkasjesensor
  11. Reiseliv og turisme: Unikt badeanlegg, kunstig øy
  12. IKT: dSafe med sin geniale kvitteringsløsning
  13. Olje og gass: GeoBøye for seismisk aktivitet. Samarbeid mellom Geopol AS (etabl. 2011), Preplast Industrier AS (etabl. 2006), Fupe Systems AS (etabl. 2009)

Legg merke til at GeoBøye prosjektet er et samarbeid mellom hele tre bedrifter som alle får trekke ifra sine utgifter på skatten.

 

SKRIVEFASEN – Iverksett optimismen, nå er det ingen vei utenom!

Da er det bare å tømme i seg siste kaffeskvetten, hoppe til blogginnlegget «Slik skriver du Skattefunnsøknad» og iverksette skriving. Skulle det fortsatt være spørsmål, er det mulig å ta kontakt. Og kommentér gjerne innlegget.

Kategorier
Finanstips

Forskningsrådets frist er 15 oktober 2014 – løp & søk

Forskningsrådet har en rekke utlysninger som bedrifter kan søke på og flere av disse har frist 15 oktober. Du kan enkelt lese gjennom og se om du finner noe som passer: http://www.forskningsradet.no/no/Finn_utlysninger/1173268235938

Hva passer for din bedrift?

  • BIA – Brukerstyrte innovasjonsprosjekter 
    BIA skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter og samarbeidende FoU-miljøer innenfor BIA-programmets ansvarsområde. Det betyr at dersom du vurdere å leie inn SINTEF, Universitet- eller Høgskoleansatte til å skape et produkt/tjeneste, kan du få opptil 60% av kostnadene dekket.
  • DEMO 2000 – For olje & gass prosjekter
    Har du en innovasjon som kan være nyttig i oljebransjen og potensielle kunder som synes ideen din er god? Da er DEMO 2000 midt i blinken.
  • HAVBRUK – For bedrifter tilknyttet havbrukssektoren
    Satsning på havbrukssektoren og dens leverandører. Fokus er å støtte bedrifter som ønsker å sikre sin posisjon og vokse i markedet.

Er du en organisasjon eller er du en bedrift som samarbeider tett med en havbruksorganisasjon og simpelthen synes det er morsomt å arrangere arrangement? Vel det finnes støtte for det også:

  • Midler til arrangementsstøtte for 2014
    Gjennom støtte til seminarer, møteplass og andre formidlingsrettede tiltak vil Havbruksprogrammet stimulere til spredning av forskningsresultater og formidling av kunnskap fra forskning som skal bidra til å utvikle kunnskapskultur og innovasjon for havbruk.

Er du usikker på om ideen kvalifiserer til å søke innovasjonsprosjekt og du er i tidlig fase? Søk forprosjekt. Her får du opptil 200 000 kroner kun for å reise og møte potensielle kunder og samle informasjon for å avgjøre om du skal søke hovedprosjekt. Søknad om f.eks. BIA forprosjekt, DEMO 2000 forprosjekt og MAROFF forprosjekt har ikke frister men behandles løpende. Se opp for eget blogginnlegg om dette om ikke lenge.

Det finnes hundrevis av utlysninger. Ta frem kaffekoppen, klikk på linken og sortér utlysningene på kategori og les gjennom. Det er mer enn nok til alle. Er du litt fremoverlent og vil være i forkant i forhold til neste frist? Meld deg på nyhetsbrevet til Forskningsrådet. http://www.forskningsradet.no/no/Nyhetsbrev/1193297219991

La staten støtte din bedrift. Det er ofte en lukket valnøttkake-verdig hendelse når du kan formidle til styret at bedriften plutselig fikk 4 millioner ekstra i likvide midler til å utvikle og skape større inntjening for bedriften.

Ingen frist er for kort, ta kontakt dersom du har spørsmål eller vurderer å kaste deg ut i en søknad.

Kategorier
Søknadstips

Hva er viktigst i søknaden?

Den overordnede faktoren som alle søknader vurderes etter er potensialet for inntjening. Hvor mye kan bedriften din tjene på at prosjektet blir gjennomført slik at produktet kan kjøres ut i markedet? Tenk på det som en investor: Staten skal bruke av våre skattepenger til å investere i et prosjekt som har en viss risiko. Vil en investor ønske høyest mulig eller middels avkastning? Staten som investor ser på potensialet: Er potensialet høyt, vil det fremtidige skattbare overskuddet i bedriften medføre skatteinntekter som mange ganger overstiger det beløpet som ble betalt ut i støtte.

En investor tenker på «Exit» og multiplikatorer. Dersom de investerer et gitt beløp, skal de helst ha exit hvor de selger seg ut og tjener 5 – 10 ganger av det investerte beløpet. Her er staten rene samaritanen, det forventes en «exit» i form av et vellykket prosjekt hvor bedriften tjener så mye penger at staten tjener inn sine investeringer. Forskjellen er bare at du og øvrige eiere ikke trenger å blø ut aksjeposter i prosessen.