Kategorier
Ukategorisert

Mislighold og hemmelighold i norske filminstitutt?

Faksimile Aftenposten 14. juni 2017

I Aftenposten 14. juni i år kan vi lese at Riksrevisjonen skal gjennomføre forvaltningsrevisjon i Norsk filminstitutt for å etterprøve hvordan offentlige tiltak er satt i verk, og å se på hvilke virkninger tiltakene har hatt. Det er betimelig at dette gjøres da det i filmmiljøene har fremkommet en rekke forhold som kan synes kritikkverdige. Mest bemerkelsesverdig er kampen NRK  kjemper for å få avklart hvorvidt insentivordningen ble brukt i henhold til reglene.

Er vi bedre stilt med Midtnorsk film?

Dette har likheter med opplevelser som filmskapere i Trondheim og omegn har med Midtnorsk film som forvalter og fordeler støttemidler i Midt-Norge.  Søknadene som sendes om støtte er omfattende og krever flere månedsverk. Eksempelvis krever en søknad om Produksjonsstøtte ofte flere møter med Midtnorsk Film, en hovedsøknad, med over 30 nøye formulerte vedlegg, regneark med 1800 linjer og krever gjerne en animasjon eller «teaser» for å vise hva søker er godt for. I tillegg oppfordres søkere til å delta på kostnadskrevende arrangement innenlands og utenlands som oppleves å ha liten eller ingen faglig verdi for søknadene.

Da er det spesielt forstemmende at avslag i sin helhet begrunnes med en enkelt setning:

IMISU AS har investert i filmproduksjonen RAGNAROK og har således en kommersiell interesse i å se filmen gjennomført. Filmen har så langt fått to avslag og bistår i klageprosessen. I prosessen ble vi ikke opplyst om hvordan vår søknad ble målt opp mot andre søkere og heller ikke i hvilken grad vårt prosjekt imøtekommer Kulturdepartementes entydige krav til støtte:

§1-2. Overordnet formål
Formålet med tilskuddsordningene er å fremme filmproduksjoner som kulturuttrykk og
bidra til å oppfylle gjeldende politiske mål på det audiovisuelle området.

I prosessen ble vi først informert om at vi ikke kunne klage. Dette ble raskt avkreftet da vi tok kontakt med de relevante myndigheter og fikk korrekt informasjon om dette. Deretter ble produsent kontaktet 3 ganger på telefon av representant fra Midtnorsk film og direkte oppfordret til å ikke sende inn klage. Frister og e-poster ble besvart etter lang tid og det var utfordrende å få inn søknaden innenfor Midtnorsk films egen frist.

For å sende inn klage valgte prosjektet å etablere en struktur og metodikk for å sikre at alle elementer i saken belyses og direkte måle hvordan prosjektet imøtekommer myndighetenes krav. Denne er basert på hvordan offentlige aktører behandler søknader om støtte, eksempelvis Forskningsrådet. Vi plukket ut alle elementene i de relevante Stortingsmeldingene. De viktigste av disse er St.meld. nr. 22 (2004–2005), St.meld. nr. 22 (2006-2007) 7.2.4 Einarssonutvalget, St.meld. nr. 22 (2006-2007) 7.2.6 Departementets vurderinger og anbefalinger REGIONALE FILMSENTRE og Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, 7 Sterkere regionale filmmiljøer.

Da klagen ble innsendt, gikk den til et internt styremøte i Midtnorsk film som besluttet at avslaget på søknaden opprettholdes. Prosjektet ble igjen informert om at styret i Midtnorsk film ikke anså klagen som tilstrekkelig grunnlag for å omgjøre avslaget og at klage ikke videreføres til de bevilgende myndigheter.

Prosjektet valgte å ikke følge Midtnorsk film sitt styrevedtak om å ikke følge klagen videre.

Utarming av filmmiljøet i Trondheim

I arbeidet med klagen og strukturen, kontaktet vi andre prosjekter som hadde fått støtte og avslag. Basert på kjennskapen vi fikk til disse prosjektene, fremkom det flere aktører som fikk støtte, ikke imøtekom stortingsmeldingene, men andre prosjekter som tilsynelatende gjorde det, fikk avslag. Dette har ødeleggende effekter på filmindustrien i Trondheim. Dersom våre analyser stemmer overens med det som filmskapere opplever, betyr det at filmmiljøet i Trondheim utarmes i direkte konflikt med politikernes satsing på kultur.

Flere av aktørene prosjekter som fremstår som klart kvalifiserte for støtte men fikk avslag, har avviklet sin filmvirksomhet og gått til andre jobber. Dette er katastrofalt.

De manglende begrunnelsen for både avslag og tildelinger gjør lite for å avkrefte inntrykkene som filmskapere i Trondheim har at innvilgninger skjevfordeles til «gamle kjente».

Støtten til filmprosjektene skal også være utløsende for at støtte gis. Dette bør det også stilles spørsmålstegn ved, da mange etablerte selskaper får små støttebeløp til store produksjoner. I disse tilfellene fremkommer det som svært usannsynlig at prosjektene ikke ville blitt gjennomført uten støtten.

Riksrevisjon til Midtnorsk Film?

Vår formening er at funnene som Riksrevisjonen gjør hos NFI direkte implementeres også hos Midtnorsk film. Alternativt, dersom regionene skal ha operasjonelle ulikheter, bør Riksrevisjonen foreta en gjennomgang også i Trondheim, slik at vi sikrer best mulige vekstvilkår for den voksende filmbransjen i Stor-Trøndelag.

Av hensyn til åpenhet og innsyn, legger RAGNAROK kortfilmprosjektet ut begge klagene på avslagene

Linker:

http://www.aftenposten.no/kultur/Riksrevisjonen-skal-undersoke-Norsk-filminstitutt-623213b.html

https://www.nrk.no/kultur/nfi-nekter-innsyn-i-filmstotte-1.13135253

http://www.dagsavisen.no/kultur/nekter-innsyn-i-filmstotte-1.778518

https://www.ragnarokfilm.no/

http://midtnorskfilm.no/

RAGNAROK prosjektets første klage på avslag: [Lastes opp snart]

RAGNAROK prosjektets andre klage på avslag: [Lastes opp snart]

 

Kategorier
Ukategorisert

SkatteFUNN 2016

Husk SkatteFUNN 2016, garantifristen er 1. september!

SkatteFUNN kan gi 20 prosent fradrag i skatt for kostnader knyttet til gjennomføring av forsknings- eller utviklingsprosjekt med godkjenning i SkatteFUNN-ordningen.

Forskningsrådet har nytt av året laget en «Prosjektkanvas» som de foreslås brukt til strukturering av SkatteFUNN prosjektet

Kategorier
Ukategorisert

Nye virkemidler på vei tilknyttet Maritim industri: PILOT-E

PILOT-E

PILOT-E (http://www.pilot-e.no/) er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Det er spesielt interessant å se at disse aktørene legger opp til at sømløst samarbeid på tvers av ordningene hvor søknadsskjemaene normalt er helt ulike.

Målet med ordningen er at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli utviklet og tatt i bruk, for å bidra til utslippskutt både i Norge og internasjonalt. PILOT-E skal få opp farten i denne teknologiutviklingen gjennom høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering mellom virkemiddelaktørene.

PILOT-E er myntet på virksomheter som ønsker å utvikle og teste ut innovativ teknologi i full skala. Løsningen må ha et betydelig kommersielt potensial, nasjonalt og internasjonalt. Men ikke alle kan søke. Den første utlysning som skal være klar høsten 2016 retter seg mot løsninger for utslippsfri maritim transport. Så dette retter seg mot både skipsindustrien selv, samt leverandører som kan bidra til at utslippene reduseres og at energien benyttes mer effektivt.

Kategorier
Ukategorisert

Kurs: Hvordan bruke staten som investor, i regi av TEKNA Egen Bedrift

IMISU AS holder kurs på for medlemmene i faggruppen «TEKNA Egen Bedrift» den 11. november kl. 18:00 på Clarion Collection Hotel Bakeriet, Trondheim. På kurset deles det eksempler på hva som var suksessfaktorene bak ulike selskaper som lykkes med å løfte frem sine innovasjoner, uten å bruke private investorer. Det vil i løpet av foredraget inviteres til å ta opp praktiske eksempler fra deltakernes egne bedrifter.

Kurspåmelding her:
https://www.tekna.no/kurs/hvordan-bruke-staten-som-investor-31825/?token=9AC7AF5F-26C9-E411-80D4-005056A366DE

TEKNA Egen Bedrift er en faggruppe etablert som et et tilbud til TEKNAs medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. De tilbyr mentorordning, juridisk rådgivning, spesielle forsikrings- og banktjenester og kolleganettverk og er en spesielt viktig partner på laget for de som er tilknyttet innovasjonsprosjekter i egne selskaper.

Faksimile av innmeldingssiden:

Faksimile av innmeldingssiden fra TEKNA Egen Bedrifts kursside

Kategorier
Ukategorisert

Den store hemmeligheten om hvorfor offentlige søknader er så vanskelige å skrive

ScreenShot691

En gjenganger blant årsaker til at bedrifter med innovasjonsprosjekter velge å fullfinansiere egen utvikling over eget budsjett, eller vente på eksterne investorer, er at det tar for lang tid å skrive søknader om offentlig støtte. Tiden som benyttes på skriving legger beslag på tiden til de faglige ansatte i selskapet som ofte er travle fra før. Dette er en sannhet med modifikasjoner. La oss  se litt nærmere på hvorfor det er slik.

Hvis vi ser bort i fra den rene flaks-faktoren, så er det i ethvert prosjekt avgjørende at det legges en god prosjektplan som tar høyde for tidsbruk, ressursbruk og kostnader. Uten dette står bedriften i fare for å bruke opp likviditeten, mislykkes med prosjektet og forstyrre daglig og inntektsgivende drift. Det kreves erfaring og kunnskap å utvikle en god prosjektplan, og det kreves innsats for å formidle den til alle parter, ta i mot innspill og sørge for at alle berørte parter er enige i hovedmilepælene før prosjektet iverksettes.

Erfaringen og kunnskapen som kreves for å formidle troverdighet til prosjektet finnes mest sannsynlig allerede hos deg og dine kollegaer

For i det hele tatt å få starte et spennende prosjekt, må som oftest konseptet og målsettingen bak prosjektet kommuniseres såpass godt og enkelt at budskapet klarer å trenge igjennom det isolerte Glava-laget og opp til ledelsen. De bekymrer seg om pengebruk og hvordan billigst mulig loppe kundene for pengene, med minst mulig egne kostnader. Samtidig som kunden føler seg ivaretatt og blir lojal til bedriften. Ingen ting er så kostnadseffektivt som gjenkjøp, det krever ingen reklamekostnader eller innsalg.

Så dersom dere har startet et spennende prosjekt i bedriften, som skal øke bunnlinjen og ta markedsandeler, så er sannsynligheten stor for at du har maktet å lage en overordnet prosjektplan og har lykkes med det kommersielle innsalget til de høye kvinner og herrer. Hvor vil jeg med dette? Vel, har du lest så langt, så anbefaler jeg å lese videre.

Innovasjon Norge og Forskningsrådets søknader er ikke bygget fra løse luften. De er en snedig sammensmelting av kjente strukturer for den sedvanlige forretningsplanen, samt prosjektplanen. For de som er vant til å arbeide med ulike planer for prosjekt og forretningsplan, kan dette oppleves som forvirrende.

Innovasjon Norge er spesielt interessert i å sørge for at du og bedriften lykkes, og det betaler de gjerne støttekroner for. Men de kan ikke betale til et prosjekt de ikke forstår. Prosjektet MÅ være formidlet på en slik måte at det er selsvagt, selv for en politiker og byråkrat, å forstå skattekronene som ikke går til skole og sykehus, skal gå til innovasjonsprosjektet DITT.

Men her ligger også muligheten til å se bak forhenget og forstå strukturen, slik at du kan skrive søknader på rekordtid. Når søknaden skrives, må det bedriftsøkonomiske budskapet forklares veldig enkelt og direkte: «Innovasjonsprosjektet har til formål å øke selskapets inntekter og sikre markedsposisjon».  Resten av søknaden belyser hvordan du skal sikre inntektene ved å beskrive kundenes behov, produksjonskostnader, salgsstrategi og så videre. Ting som du og dine kollegaer har god erfaring med i bransjen, men som kanskje ikke er skrevet ned i slik detalj før.

Kurs deg opp i prosjektledelse og øv deg på innsalg, så vil du se støttekronene renne inn raskere enn valgløfter på valgdagen.

Ved å utvikle deg som prosjektleder, og evne å beskrive forretningscase, burde offentlige søknader ikke koste mer enn en dag eller to å formulere ferdig. Når slike søknader kan resultere i 2 til 6 millioner friske kroner på bunnlinja, uten andre forpliktelser enn at du og bedriften skal gjøre så god dere kan for å komme i mål med prosjektet og sørge for å tjene penger på resultatet, burde det ikke være vanskelig å ofre en dag eller to på skriving.

Kategorier
Ukategorisert

SkatteFUNN frist 1. september kl. 23:59. Er du ute i siste liten?

SkatteFUNN
SkatteFUNN hjemmesiden

Har du ikke søkt SkatteFUNN for 2015 bør det gjøres snarest, det er ikke for sent å få inn en god søknad. Den siste uken har vi bistått bedrifter som har bestemt seg i siste liten for å søke. Den ene bedriften hadde betydelige kostnader knyttet til utvikling av teknologi som ble finansiert uten ekstern støtte. Med to dager intensivt arbeide ble søknad utformet og sendt inn denne uken, og bedriften står nå i posisjon til å motta 2 millioner kroner kontant i SkatteFUNN støtte de to kommende årene. Det hører med til historien at bedriften hadde de tyngste innovasjonskostnadene i 2014, deriblant kjøp av eksternt utviklingsarbeid på over 1 million kroner. Hadde de søkt støtte innenfor fristen for 2014, ville de hatt rett på over 200.000 kr i direkte støtte fra SkatteFUNN kun på de eksterne fakturaene.

Dagens anbefaling er: Hopp i det! Det er bedre å søke støtte, for så å vedta at man ikke trenger den allikevel, fremfor å IKKE søke og i etterkant tenke at det kunne vært nyttig med den ekstra finansieringen.

http://www.skattefunn.no/

Kategorier
Ukategorisert

IMISU vannskuterutleie – Jobb hardt, lek hardt!

vannscooter5IMISU AS oppfordrer til innovasjon og moro, og med det nye regelverket på plass er det lov til å kjøre halsbrekkende raskt til sjøs, uten å blakke seg på drivstoffslukende monstermaskiner som kunne finansiert et helt SkatteFUNN prosjekt per tur. Vi har gleden av å tilby utleie av en Seadoo RXT-X aS 260 RS med 260 hestekrefter (http://www.sea-doo.no/watercraft/Ytelse/rxp-x-260.html) . I perioden 01.08 tom 15.08.2015 er den tilgjengelig for utleie i Evenes/Bjerkvik, og fra 15.08 og utover er den tilgjengelig fra båtforeningens bryggeanlegg i Trondheim.

For innovatører som ikke har tid til å stå stille, er denne med akselerasjon fra 0 til 100 km/t på ca. 3 sekund og god plass til 3 voksne, ideell for maksimalt effektiv rekreasjon med tilhørende effektiv søknadsskriving.

Ta kontakt via kontakt@imisu.no for å booke leie.

Kategorier
Ukategorisert

Regionalt ForskningsFond Midt-Norge (RFFMIDT) – Frist 15. april 2015

Innovative bedrifter i Trøndelagsregionen bør merke seg denne muligheten til å søke finansiering:

  • Åpen kvalifiseringsstøtte (målgruppe; bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige aktører i regionen).

Målet med regionale forskningsfond er å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling og mobilisere til økt FoU-innsats. Søknader som er unike for hele eller deler av Midt-Norge og er særlig relevante for regionen vil blir prioritert. Søknaden er av typen kvalifiseringsstøtte, det vil si at midlene prioriteres til potensielle prosjekter som krever avklaring og undersøkelser/forskning i forkant for å kvalifisere for å søke om hovedprosjekt. Dette er en meget god mulighet for eksempelvis å finansiere kobling med forskere ved NTNU og SINTEF med formål å undersøke muligheten for å bruke NTNUs/HiSTS/SINTEFs forskere til å løse de forskningsmessige utfordringene din bedrift trenger løst for å løfte ideen ut i markedet.

Søknadsfrist for utlysningen er 15. april 2015. Det elektroniske søknadsskjemaet (eSøknad) blir tilgjengelig den 4. mars, dvs. seks uker før søknadsfristen. Spørsmål knyttet til utlysningene kan rettes til fondets kontaktpersoner som står oppgitt på nettsidene.

http://www.regionaleforskningsfond.no/prognett-midtnorge/Forside/1253953730477

Det anbefales å abonnere på nyheter fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Det kan gjøres via linken Nyhetsbrev RFF MIDT.