Mislighold og hemmelighold i norske filminstitutt?

Faksimile Aftenposten 14. juni 2017

I Aftenposten 14. juni i år kan vi lese at Riksrevisjonen skal gjennomføre forvaltningsrevisjon i Norsk filminstitutt for å etterprøve hvordan offentlige tiltak er satt i verk, og å se på hvilke virkninger tiltakene har hatt. Det er betimelig at dette gjøres da det i filmmiljøene har fremkommet en rekke forhold som kan synes kritikkverdige. Mest bemerkelsesverdig er kampen NRK  kjemper for å få avklart hvorvidt insentivordningen ble brukt i henhold til reglene.

Er vi bedre stilt med Midtnorsk film?

Dette har likheter med opplevelser som filmskapere i Trondheim og omegn har med Midtnorsk film som forvalter og fordeler støttemidler i Midt-Norge.  Søknadene som sendes om støtte er omfattende og krever flere månedsverk. Eksempelvis krever en søknad om Produksjonsstøtte ofte flere møter med Midtnorsk Film, en hovedsøknad, med over 30 nøye formulerte vedlegg, regneark med 1800 linjer og krever gjerne en animasjon eller «teaser» for å vise hva søker er godt for. I tillegg oppfordres søkere til å delta på kostnadskrevende arrangement innenlands og utenlands som oppleves å ha liten eller ingen faglig verdi for søknadene.

Da er det spesielt forstemmende at avslag i sin helhet begrunnes med en enkelt setning:

IMISU AS har investert i filmproduksjonen RAGNAROK og har således en kommersiell interesse i å se filmen gjennomført. Filmen har så langt fått to avslag og bistår i klageprosessen. I prosessen ble vi ikke opplyst om hvordan vår søknad ble målt opp mot andre søkere og heller ikke i hvilken grad vårt prosjekt imøtekommer Kulturdepartementes entydige krav til støtte:

§1-2. Overordnet formål
Formålet med tilskuddsordningene er å fremme filmproduksjoner som kulturuttrykk og
bidra til å oppfylle gjeldende politiske mål på det audiovisuelle området.

I prosessen ble vi først informert om at vi ikke kunne klage. Dette ble raskt avkreftet da vi tok kontakt med de relevante myndigheter og fikk korrekt informasjon om dette. Deretter ble produsent kontaktet 3 ganger på telefon av representant fra Midtnorsk film og direkte oppfordret til å ikke sende inn klage. Frister og e-poster ble besvart etter lang tid og det var utfordrende å få inn søknaden innenfor Midtnorsk films egen frist.

For å sende inn klage valgte prosjektet å etablere en struktur og metodikk for å sikre at alle elementer i saken belyses og direkte måle hvordan prosjektet imøtekommer myndighetenes krav. Denne er basert på hvordan offentlige aktører behandler søknader om støtte, eksempelvis Forskningsrådet. Vi plukket ut alle elementene i de relevante Stortingsmeldingene. De viktigste av disse er St.meld. nr. 22 (2004–2005), St.meld. nr. 22 (2006-2007) 7.2.4 Einarssonutvalget, St.meld. nr. 22 (2006-2007) 7.2.6 Departementets vurderinger og anbefalinger REGIONALE FILMSENTRE og Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, 7 Sterkere regionale filmmiljøer.

Da klagen ble innsendt, gikk den til et internt styremøte i Midtnorsk film som besluttet at avslaget på søknaden opprettholdes. Prosjektet ble igjen informert om at styret i Midtnorsk film ikke anså klagen som tilstrekkelig grunnlag for å omgjøre avslaget og at klage ikke videreføres til de bevilgende myndigheter.

Prosjektet valgte å ikke følge Midtnorsk film sitt styrevedtak om å ikke følge klagen videre.

Utarming av filmmiljøet i Trondheim

I arbeidet med klagen og strukturen, kontaktet vi andre prosjekter som hadde fått støtte og avslag. Basert på kjennskapen vi fikk til disse prosjektene, fremkom det flere aktører som fikk støtte, ikke imøtekom stortingsmeldingene, men andre prosjekter som tilsynelatende gjorde det, fikk avslag. Dette har ødeleggende effekter på filmindustrien i Trondheim. Dersom våre analyser stemmer overens med det som filmskapere opplever, betyr det at filmmiljøet i Trondheim utarmes i direkte konflikt med politikernes satsing på kultur.

Flere av aktørene prosjekter som fremstår som klart kvalifiserte for støtte men fikk avslag, har avviklet sin filmvirksomhet og gått til andre jobber. Dette er katastrofalt.

De manglende begrunnelsen for både avslag og tildelinger gjør lite for å avkrefte inntrykkene som filmskapere i Trondheim har at innvilgninger skjevfordeles til «gamle kjente».

Støtten til filmprosjektene skal også være utløsende for at støtte gis. Dette bør det også stilles spørsmålstegn ved, da mange etablerte selskaper får små støttebeløp til store produksjoner. I disse tilfellene fremkommer det som svært usannsynlig at prosjektene ikke ville blitt gjennomført uten støtten.

Riksrevisjon til Midtnorsk Film?

Vår formening er at funnene som Riksrevisjonen gjør hos NFI direkte implementeres også hos Midtnorsk film. Alternativt, dersom regionene skal ha operasjonelle ulikheter, bør Riksrevisjonen foreta en gjennomgang også i Trondheim, slik at vi sikrer best mulige vekstvilkår for den voksende filmbransjen i Stor-Trøndelag.

Av hensyn til åpenhet og innsyn, legger RAGNAROK kortfilmprosjektet ut begge klagene på avslagene

Linker:

http://www.aftenposten.no/kultur/Riksrevisjonen-skal-undersoke-Norsk-filminstitutt-623213b.html

https://www.nrk.no/kultur/nfi-nekter-innsyn-i-filmstotte-1.13135253

http://www.dagsavisen.no/kultur/nekter-innsyn-i-filmstotte-1.778518

https://www.ragnarokfilm.no/

http://midtnorskfilm.no/

RAGNAROK prosjektets første klage på avslag: [Lastes opp snart]

RAGNAROK prosjektets andre klage på avslag: [Lastes opp snart]

 

Fikk du søknadslyst?
0 1